Seigmenn ble o-løpere og trærne var av marsipan

Hege sørger for siste finish på kaka: Grønt gras.

Tekst og foto; John Lerli

Trondheim Urban - historien bak og reportasje fra helgas løp.

O-løperne i Melhus markerer seg stadig med god servering. Søndag arrangerte Wing OK gateløpet Trondheim Urban, et sjeldent konsept med langdistanse og løpstider opp mot en time. 153 deltok, og endelig har løpet fått den deltakelsen det fortjener. Her var det også mulig å velge halvmaraton (med poster) og til og med rulleski-løype.

Fem Melhus-løpere var med, og fikk en tidlig og frisk morgen i området Strinda, Tyholt og Persaune.

Trondheim Urban skiller seg lite fra et vanlig sprintløp. Den tydeligste forskjellen er lengden, som gjør det til et langdistansegateløp. En annen forskjell er at damer og herrer løper like langt. Seniorene hadde lørdag 13 kilometer, mens en løper mellom 50 og 60 år gjennomførte 8,1 kilometer, det samme som en ungdom på 15 og 16 år.

Kartet var lite preget av sperringer, som vi har opplevd på flere sprintløp i år. Noen deler av terrenget hadde lukkede boligkvartaler, mens andre, som på Persaunet, hadde åpne plener mellom bolighusene i den tidligere militærleiren.

Det er fri start mellom klokka ni og ti søndag morgen. Det er liten trafikk i gatene, og de gangene det har vært start fra Trondheim sentrum kunne man til og med oppleve festfolk på tur heim fra byen.

Det var Agnar Renolen i Wing OK som hadde ideen til et langdistanseløp på sprintkart, og det første ble arrangert i 2014. Siden har det vært løp hvert år, og arrangementet er i stor grad et «one-man-show» av Agnar. Etter at målestokken på sprintkart ble endret til 1:4.000 har han også tegnet om og justert kartene til 1:6.000, for å få plass til løypene på et A3-ark.

Slike langdistanseløp er svært sjeldne i Norge. Agnar Renolen kjenner til noe tilsvarende i Sandefjord.

- Hva var ideen bak?

- Jeg vet det arrangeres noe sånt i Venezia, og England har sitt London City Race. Et år familien var på ferietur i Barcelona lastet jeg ned løyper og sprang tidlig om morgenen. Jeg er et typisk A-menneske, og oppdaget at det nesten ikke er trafikk så tidlig på dagen. Dermed var ideen født, sier Agnar.

Det første løpet i 2014 hadde 57 deltakere. I år var det rekord med 152.

Maraton-løpene startet i 2018, det første med helmaraton som lengste distanse. Rulleski kom med i fjor, og har fått god oppslutning.

- Jeg har prøvd å få med deltakere i rullestol også, men det har ikke vært noen interesse fra det miljøet, opplyser Renolen.

For de fleste er dette siste løp for sesongen, og et lyst hode i Melhus Orientering startet for flere år siden tradisjonen med kake og kaffe etter løpet. I år var det deilig ostekake fra Hege, pyntet høstlig med blåbær, bringebær og grønt gras. I år var det også med o-løpere med kompass. De var av seigmenn, et symbol på utholdende Melhus-løpere.

Vi spanderer villig på andre, og noen har begynt å kjenne tradisjonen vår, og har med eget fat og egen skje. Flere nevnte Melhus som helt spesiell når det gjelder servering under o-løp. Både bedriftsløpet fra Brekkåsen skole og KM mellomdistanse fra Trehjørningen ble omtalt. Her ble det også gitt ros for god premiering, med en mengde uttrekkspremier som gjorde at folk ble igjen til siste slutt.

Noen ønsket å vippse kakepenger til Hege, men det ble blankt avslått. Raushet og goodwill preger oss!